Jeg sitter ofte med følelsen av at frykten for å feile vinner over ønsket om å lykkes

Vi liker å snakke om risikostyring. Om kontroll og governance. Det er fornuftig – men det er ikke det som skaper vekst. 

Skal du overleve i et marked i rask endring, eller skalere et selskap med ambisjoner, er det én egenskap som trumfer alt annet: viljen til å ta risiko.

De mest suksessfulle selskapene – og lederne – har ikke nødvendigvis vært best på å håndtere risiko. De har vært best på å tåle den.

Suksess krever handling før sikkerhet

I usikre markeder, og i teknologidrevne bransjer, kommer ingen foran ved å vente på full oversikt. Du må handle før du har alle svarene. 

De som evner å ta beslutninger på 70 % informasjon, og tør å korrigere underveis, vinner mot dem som venter på 100 %. For da er toget som regel gått.

Risikoen du ikke tar, kan koste mest

I etablerte selskaper blir det ofte snakket om "hva skjer hvis vi feiler?". 

Et mer presist spørsmål burde være: "Hva skjer hvis vi ikke prøver?" 

Risikoaversjon kan være dødelig. Ikke plutselig, men gradvis – som å bli irrelevante for kundene man en gang kjente godt. 

Jeg sitter ofte med følelsen av at frykten for å feile vinner over ønsket om å lykkes. 

Evnen til å lære fort

Å ta risiko handler ikke om gambling, men om å bygge en kultur for raske eksperimenter og læring. Feil er ikke bare akseptabelt – det er en del av fremdriften. 

Det krever trygghet i organisasjonen og ledere som heier på forsøk, ikke bare resultater. 

Vi kom inn som aktive eiere i Europower i 2021.  Ole Petter Pedersen ble ansatt som daglig leder og ansvarlig redaktør noen måneder senere. Vi innførte en ny måte å jobbe på. Vi jobbet tettere på markedet, tok mer risiko, feilet mer og lærte raskere. Resultatet ble vekst og lønnsomhet. 

Norge trenger mer risiko, ikke mindre

Vi trenger gründere som tør å satse internasjonalt før de er “helt klare”.  Jeg pleier å si at for å lykkes, så må du alltid selge skinnet før bjørnen er skutt. 

Vi trenger etablerte aktører som tør å endre forretningsmodell før de tvinges til det. Og vi trenger investorer og styrer som belønner modige valg, ikke bare forsiktige budsjetter.

Jeg pleier å si at hvis man klarer årets salgsbudsjett, så er det stor sannsynlighet for at budsjettet burde vært satt høyere. 

Til slutt: risikostyring er hygiene. Risikovilje er strategi.

Skal du bygge vekstbedrifter, innovasjon eller fornyelse – må du elske det uforutsigbare. 

Ikke fordi det er komfortabelt, men fordi det er der fremtiden skapes.

Derfor investerer vi aldri i et selskap der evnen til å styre risiko er større enn viljen til å ta risiko.