For noen år siden begynte jeg å publisere ting jeg hadde skrevet på Linkedin og Instagram

Det synes jeg var skummelt.

Publisert Sist oppdatert

Stort sett fikk jeg hyggelige tilbakemeldinger, men en dag møtte jeg en tidligere kollega.

Hun fortalte meg at en annen tidligere kollega (la oss kalle han Steinar) hadde delt hva han mente, høyt og tydelig i kontorlandskapet

"Skal Karianne Virkelig holde på sånn der? Hvem tror hun egentlig at hun er?"

Au.

Min første reaksjon var en klump i magen.

Var det ingen verdi eller nytte i det jeg delte?

Hvor mange snakket bak ryggen min?

...men så slo det meg.

Steinar er veldig ulik meg.

Han driver ikke med ting jeg synes er kult eller inspirerende.

Folk sparker oppover.

Faktisk ønsker jeg ikke å bli mer lik Steinar i det hele tatt.

Snarere tvert imot. 

Takk, Steinar.

På mange måter gjorde du ting lettere for meg. 

Jeg hadde opplevd "det verste som kunne skje", altså at noen syntes det jeg la ut var teit. 

...og det var ikke så farlig. 

Jeg fortsetter jeg. 

Kjære Steinar, det er ikke så hyggelig at du er kjip bak ryggen til andre. 

Håper du heller kan finne noe du er engasjert for i ditt eget liv. 

Powered by Labrador CMS